Kampen for
tilværelsen
I
går var det generalstreik i Spania, Hellas, Italia og Portugal mot
tiltakene som skal redde bankene i Europa. Det er den niende
generalstreiken i Spanias historie siden Franco døde, og den andre
under statsminister Mariano Rajoy fra Partido Popular, Francos gamle
parti. Den første var 29. mars i år. Streiken var nøye planlagt
her på min lille øy for å ramme tredjepart minst mulig. Men
tredjeparten er allerede hardt rammet. De er arbeidsløse, mange har
ikke klart å betale huslånet sitt og er derfor brutalt kastet ut.
Det har vært flere selvmord pga dette.
Mange
av de som burde streiket kan det ikke, de har korttidskontrakter og
kan miste den lille jobben de har. De med små egne restauranter og
butikker trenger hver centimo. Mange jobber selvsagt svart, eneste
mulighet til å holde liv i familien. En tredjedel av barna på denne
idylliske øya er underernært eller grovt feilernært. Sukkervarer
er billig, melk er dyrere enn brus. Diabetes er en sterkt økende
folkesykdom, som fører til økning i nyresykdommer, øyesykdommer og
annet. Kanariøyenes eneste hjertekirurgisenter for barn er lagt ned.
Rajoy kutter stillinger og utgifter innen helse, velferd og
utdanning. Her skal spares på alle kanter, unntatt i lønninger og
frynsegoder til toppolitikere, bankfolk og kongelige, og
investeringer i nye luksusanlegg for rike, blaserte turister.
Velmenende
mennesker samler inn mat, klær, barneutstyr og penger for å hjelpe
de aller vanskeligst stilte, midt blant oss velbeslåtte
nordeuropeere. Til og med flaskekorker blir samlet inn til et godt
formål. Dråper i havet, kanskje en buffer mot det rene opprør. Men
hva gjør man ikke av medmenneskelighet. På Halloween skulle det
være internasjonal barnefest, med mat og underholdning, arrangert av
en nabolagsforening. Gratis, men man skulle ta med minst en kilo
basismatvarer til de trengende. Arrangementet ble avlyst på grunn av
storm, og der sto jeg med posen min. På nettet fant jeg «Solidarisk
Nettverk Mogan» som holder åpent hver tirsdag ettermiddag i den
kommunale barnehagen. Dit gikk jeg.
Rett
inn i Christian Krohgs maleri. Kvinnene sto med tomme blikk og
handlenett i en lang, tålmodig kø. Mange med skaut. Rolige og
verdige. En etter en kom de inn og ble registrert. De må dokumentere
sitt behov. Så sitter de og venter til de blir ropt opp og blir
tildelt det de kan få.
Mens
jet-settet lever i luksus, og juristen Baltasar Garzón ble satt ut
av spill i februar i år. Han var i ferd med å avsløre forbrytelser
fra Franco-tiden og dessuten hvitvasking og betydelig korrupsjon
innen Partido Popular.
Lillibeth
Lunde
norsk-kanarier